Gå til innholdet
Norsk | English
 

Ingen musiksnobb

Publisert av Trainee 2017

Møt Ben Heppner; Motorsykkelentusiasten og tenoren fra Canada, med en lidenskap for jazz og barnefilmer.

Det er en solfylt augustdag i Oslo. Jeg sitter i en dyp grønn stol i lobbyen på Grand Hotel, og venter på den canadiske tenoren og jurymedlem, Ben Heppner. Folk stresser frem og tilbake rundt meg, med tung bagasje. En buss full av asiatiske turister har nettopp kommet. I kaoset rundt meg ser jeg en stor mann som går mot meg fra heisen. Han er her.

Vi finner et stille hjørne i den store salen lenger unna kaoset. Heppner forteller meg om familien sin. Han er den yngste av ni søsken.

- Jeg vokste opp i en familie der vi sang mye. Vi var ganske gode sangere alle sammen. Hvis du ikke kunne synge, tror jeg foreldrene våre ville ha gitt oss bort til en annen familie, sier Heppner og ler.

Selv om han vokste opp i en musikalsk familie, ville han ikke bli operasanger.

- Jeg likte ikke opera engang, det virket så rart å synge ganske intime ting på høyt! Men når du forstår det, hvordan kan du ellers uttrykke disse enorme følelsene av kjærlighet og lidenskap? Det må uttrykkes i musikkens høye skjønnhet. Og så fant jeg ut at jeg hadde den typen stemme, forklarer han.

Masterklasse

Heppner holder mesterklasse på Oscarshall tirsdag 15. august, og ifølge ham er en mesterklasse like nervepirrende for ham, som det er for deltakerne.

- Jeg føler alltid at det er en forestilling for mesterklassegiveren, og jeg blir veldig nervøs. Jeg føler meg ikke om en ekspert, sier Heppner.

Han var overrasket over å se så mye talent i semifinalen på søndag.

- Da jeg hørte på deltagerne nå på søndag, wow, de er bedre forberedt nå enn jeg noensinne var da jeg var på deres alder. Treningen og disiplinen disse deltagerne har er helt utrolig. At jeg skal prøve å lære disse deltagerne noe, jeg mener, nivåmessig er det foran meg, sier Heppner med en latter. Når jeg prøver å argumentere for at deltakerne sannsynligvis ikke føler det på samme måte, sier han:

- De har sikkert lest noe om meg som managerne mine har skrevet, så jeg høres mye bedre ut enn jeg egentlig er. Det kan være skummelt for dem, men jeg håper virkelig de klarer å slappe av. Jeg skal lære med dem, vi skal ha det gøy!

Etter de innledende rundene i forrige uke ble 37 deltakere redusert til tolv. Elleve av disse var menn, og Heppner innrømmer at han ble forbauset.

- Jeg ble kjempeoverrasket over antall menn som kom videre til semifinalen, det er ikke så vanlig. Normalt ville det vært flest kvinner. Det var et tøft valg, og personlig ville jeg ha foretrukket mer kjønnsdiversitet. Men slik ble altså totalsummen etter at dommerne hadde stemt, forklarer han. Heppner har valgt fire av de eliminerte semifinalistene til å delta i sin mesterklasse.

Dårlig skuespiller

Heppner hadde sin første operaopptreden i en alder av tjue år i sitt tredje år på universitetet.

- Jeg spilte i Rusalka og det var veldig skummelt. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg gjorde! Heppner begynner å le og forklarer; - Sangen kom naturlig, men det å skulle spille en rolle, jeg var så dårlig! Åh, det var ikke bra! Jeg tror jeg forbedret meg, ikke at jeg noen gang ble en god skuespiller, men jeg ble litt bedre.

Det blir stille rundt oss. De nyankomne turistene har blitt vist til rommene sine, og det er bare et par personer som sitter på andre siden av hallen. Heppner forteller meg om kona si som jobber som akkompagnatør.

 - Jeg hadde en annen akkompagnatør, men han var ikke alltid tilgjengelig. Så, denne unge damen som jeg var interessert i, begynte å hjelpe meg å lære notene mine og få ting klart, og sånn møtte jeg kona mi.

Heppner og kona jobber begge med klassisk musikk, men de har også en annen musikklidenskap.

- Jeg er en stor jazzfan! Vi har jazzluncher hjemme hos oss der vi rydder ut alle møblene og erstatter dem med små franske kafébord. Og jeg liker musikaler også!

Musikksnobb

Heppner er på ingen måte noen musikksnobb, han hevder selv at han kler seg som en fattig 22 år gammel student. Og jeg blir overrasket over hobbyen hans.

 - Jeg er en motorsykkelentusiast, jeg elsker motorsykler. Jeg har en stor cruiser. Jeg har kjørt Route 66, det var fantastisk! Han har et stort smil, og snakker med stor lidenskap om sykkelen sin. -Motorsykkelen min er skikkelig stor, den har 6 sylindere.

Jeg vet ikke engang hva en sylinder er, men Heppner forteller gledelig. - De fleste motorsykler har 2, jeg har 6, den er skikkelig fin!

Men overraskelsene stopper ikke der, Heppner forteller meg at han elsker barnefilmer.

- Jeg gleder meg veldig til å se Grusomme meg 3, jeg kan nesten ikke vente. Jeg skal ta med barnebarna mine. Men det er et problem; Hvis jeg reiser alene og det er en ny barnefilm som har premiere, så går jeg på den alene. Og da sitter jeg i kinosalen med alle barna og mødre deres. Og jeg er den eneste fyren! Den gamle mannen med det grå skjegget! Og folk ser på meg og tenker, vel, det der er litt rart, forklarer Heppner, og begynner å le høyt.

Vi diskuterer hvilken barnefilm som er den beste, og vi er begge enige om at Lion King er en klassiker. Solen skinner gjennom de store vinduene i hallen, og vi er begge enige om å gå ut og nyte det fine været. - Lykke til i morgen, sier jeg. - Tvi, tvi, svarer han, - Du ønsker aldri en opera sanger lykke til, vet du! – Break a leg, sier jeg raskt i stedet. Heppner begynner å le. – Consider it broken!

Tekst: Astrid Linnea Løland Hovde
Bilde: Kristin Hoebermann / CAMI